Hoofdtekst
Myn broer Sjoerd is nou sahwat 65 jier dea.
Op in joun sei mem tsjin him: Nou ha 'k leafst, Sjoerd, datst joun net wer fuort giest.
Mar Sjoerd sei: Ik gean fuort, as stiet de duvel ek foar my.
Mar hy wie noch mar krekt ta de doar út of hy kom al werom.
Mem: Hwat nou?
Ja, sei er, ik gean net fuort.
Letter, op it Wyldpaed, fortelde er my, hwat er moete hie: in great, swart beest as in greate houn, mei egen as thépantsjes. In pleachbeest. Sjoerd hat noait wer sokke wurden brûkt.
In pleachbeest, dat is de kweade sels.
Op in joun sei mem tsjin him: Nou ha 'k leafst, Sjoerd, datst joun net wer fuort giest.
Mar Sjoerd sei: Ik gean fuort, as stiet de duvel ek foar my.
Mar hy wie noch mar krekt ta de doar út of hy kom al werom.
Mem: Hwat nou?
Ja, sei er, ik gean net fuort.
Letter, op it Wyldpaed, fortelde er my, hwat er moete hie: in great, swart beest as in greate houn, mei egen as thépantsjes. In pleachbeest. Sjoerd hat noait wer sokke wurden brûkt.
In pleachbeest, dat is de kweade sels.
Onderwerp
SINSAG 0333 - Spuktier erschreckt Wanderer (und begleitet ihn).   
Beschrijving
Sjoerd, de broer van de verteller vertelde dat zijn moeder hem op een avond waarschuwde niet weg te gaan, maar hij zei: "Ik ga weg, ook al stond de duivel voor me". Even later was hij weer terug. Hij had een groot, zwart beest ontmoet, als een grote hond met ogen als theeschoteltjes. Een plaagbeest. Het kwaad zelf.
Bron
Collectie Jaarsma, verslag 42, verhaal 18 (archief Meertens Instituut)
Commentaar
24 mei [1966]
Spuktier erschreckt Wanderer
Naam Overig in Tekst
Sjoerd Huisman   
Naam Locatie in Tekst
Wyldpaed   
Datum Invoer
2013-03-01 14:46:21
