Hoofdtekst
Dûmny wie in kear ergens op húsbisyk. Dêr wie in jongfeint yn 'e hûs, dy sei: "Nou ha 'k in fraech oan dûmny. Dy fraech is dizze: Hwat is de greatste treast yn tsjerke?
Dûmny koe 't net riede. Op 't lêst joech er it op.
Doe sei de jonge: "En tenslotte - dat is de greatste treast, hwant dan duorret it net sa lang mear dat dûmny it amen seit."
Dûmny koe 't net riede. Op 't lêst joech er it op.
Doe sei de jonge: "En tenslotte - dat is de greatste treast, hwant dan duorret it net sa lang mear dat dûmny it amen seit."
Beschrijving
Een bijdehand jongetje vraagt de dominee wat de 'grootste troost' is in de kerk. Als de dominee een tijdlang nagedacht heeft, geeft hij het op. De jongen zegt dat het de grootste troost is als de dominee 'En tenslotte...' zegt omdat het dan niet meer zo lang duurt voor het 'amen' komt.
Bron
Collectie Jaarsma, verslag 1169, verhaal 7 (archief MI)
Commentaar
5 juni 1979
Datum Invoer
2013-03-01 14:46:21