Hoofdtekst
Egbert Witteveen syn soan Mekke hie in kammeraet, dat wie Lammert Postma. Dy kom us in kear by Mekke en dy. Egbert wie der ek.
Lammert sei: Jo binne tige sterk, net Egbert.
Ei jonge né, sei dy.
Dêr stie in greate amer, dêr koe in kynsen iepels yn. Lammert sei: Dy kinne jo wol rjochtút stekke oan in stok.
Egbert bearde, dat er it net koe. Mar even letter stuts er de stok rjochtút, mei it kynsen iepels op 'e ein der oan. De beide jonges seagen ta.
Lammert sei: Jo binne tige sterk, net Egbert.
Ei jonge né, sei dy.
Dêr stie in greate amer, dêr koe in kynsen iepels yn. Lammert sei: Dy kinne jo wol rjochtút stekke oan in stok.
Egbert bearde, dat er it net koe. Mar even letter stuts er de stok rjochtút, mei it kynsen iepels op 'e ein der oan. De beide jonges seagen ta.
Beschrijving
Lammert Postma, een vriend van Egbert Witteveens zoon Mekke, komt op bezoek en daagt Egbert uit zijn kracht te tonen door een grote emmer gevuld met appels rechtuit aan een stok te steken. Egbert schudt nee maar even later doet hij het toch.
Bron
Collectie Jaarsma, verslag 65, verhaal 13
Commentaar
7 juli 1966
Naam Overig in Tekst
Lammert Postma   
Egbert Witteveen   
Naam Locatie in Tekst
Mekke   
Datum Invoer
2013-03-01 14:46:21
