Hoofdtekst
Us mem hie to praten west nei Jistrum. Dat gong doe to foet. Sy wie op 'e weromreis.
Tusken Skûlenburch en 't Heechsân kom der har in persoan op side. Dy wie yn 't swart. Mem bigong tsjin him to praten mar hy sei neat werom. Doe't se oan it tsjerkhôf to Eastemar ta wienen, gong er by har wei en sweefde ta de poarte fan it tsjerkhôf yn.
Mem hat him net wer sjoen. Sy wie och sa'n kordaet minske, mar doe't se thús kom, switte se as in otter, sa hurd hie se roan, fan kleare binaudens.
Tusken Skûlenburch en 't Heechsân kom der har in persoan op side. Dy wie yn 't swart. Mem bigong tsjin him to praten mar hy sei neat werom. Doe't se oan it tsjerkhôf to Eastemar ta wienen, gong er by har wei en sweefde ta de poarte fan it tsjerkhôf yn.
Mem hat him net wer sjoen. Sy wie och sa'n kordaet minske, mar doe't se thús kom, switte se as in otter, sa hurd hie se roan, fan kleare binaudens.
Beschrijving
De moeder van de verteller kwam eens te voet terug uit Eestrum. Tussen Skûlenburch en het Heechsân kwam er iemand naast haar lopen. Die was in het zwart. De vrouw begon tegen hem te praten, maar hij zei niets terug. Toen ze bij het kerkhof in Oostermeer waren, zweefde hij door de poort van het kerkhof naar binnen. Zij heeft de man niet meer gezien. Ze is bezweet als een otter thuisgekomen, zo hard had ze van angst gerend.
Bron
Collectie Jaarsma, verslag 79, verhaal 20
Commentaar
7 augustus 1966
Naam Overig in Tekst
het Heechsân   
Naam Locatie in Tekst
Jistrum [Eestrum]   
Skûlenburch   
Eastermar [Ooostermeer]   
Datum Invoer
2013-03-01 14:46:21
