Hoofdtekst
Myn buorman hie us west to jounpraten. Hy wie sa'n fyftich jier âld. Hy stapte de wei del. En doe kom er op in plak dêr wie in gloppe yn 'e wâl. Dêr groeide gjin beammeguod.
Doe kom dêr hwat út dy gloppe wei - it wie in gestalte en hie in gesicht. Sahwat as dat fan in frommes, fortelde buorman letter.
Dy gestalte kom op him ta. Dy kom al tichter en tichter by. 't Kom mei 't gesicht stiif oan him ta. En sa waerd it ek stadich wer wei.
Myn buorman bistoar it hast. Hy bleau stokstiif stean en hie trille as in blêd oan 'e beam.
Doe kom dêr hwat út dy gloppe wei - it wie in gestalte en hie in gesicht. Sahwat as dat fan in frommes, fortelde buorman letter.
Dy gestalte kom op him ta. Dy kom al tichter en tichter by. 't Kom mei 't gesicht stiif oan him ta. En sa waerd it ek stadich wer wei.
Myn buorman bistoar it hast. Hy bleau stokstiif stean en hie trille as in blêd oan 'e beam.
Beschrijving
Een man op weg naar huis wordt opgeschrikt door een gestalte met een vrouwengezicht. De gestalte nadert hem tot dicht bij het gezicht en verdwijnt plotseling weer. Het is een spookverschijning.
Bron
Collectie Jaarsma, verslag 308, verhaal 8 (archief MI)
Commentaar
3 januari 1968
Datum Invoer
2013-03-01 14:46:21